Ny Bioteknologilov i 2020 – Hva tilbys nå i offentlig regi?

Eggdonasjon 

Den første fødselen etter eggdonasjon var i 1983 i Australia. Det skulle altså ta 38 år før vi kunne gå i gang med å etablere et tilbud innen Norges grenser. En kan bare håpe at det ikke tar like lang tid å mobilisere unge (25-35 år) norske kvinner til å donere egg. For oss som har jobbet med infertile i noen tiår er det i alle fall klart at man ikke kan gi en større gave til et par som inderlig trenger og ønsker det. Altruisme og godhet for et medmenneske er ment å være grunnlaget. 

Norske myndigheter har vedtatt en, etter min mening, symbolsk kompensasjon på 5% av G per gang, og man kan donere inntil tre ganger. Det gjenstår å se hvorvidt de orker tre ganger. Paradoksalt og urettferdig er det også at en sæddonor mottar 0,7% av G per oppmøte på sykehuset, pluss selvfølgelig alle reiseutgifter. Totalt kommer de fleste som donerer sæd ut med en kompensasjon på 7-8000 kr. Behovet for egg er sterkt økende i hele den vestlige verden og vi ser at mange land da velger å øke kompensasjonen. 

En donasjon av egg eller sæd er i Norge en ganske uselvisk handling. Du har verken rettigheter eller forpliktelser overfor barnet, utover at det etter fylte 15 år kan stå på trappa di for å hilse på. Ingen donorer får vite hvorvidt det ble barn eller hvor mange. Alle donorer blir registrert i sentralt egg- og sædgiverregister, som skal sikre sporing hvis barnet skulle ønske det. Det er imidlertid viktig å være klar over at eggdonasjon ikke innebærer noen medisinsk risiko av betydning. Dagenes stimuleringsregimer gjør at OHSS-risikoen er nærmest null, og blødninger og infeksjon etter uttak av egg er uhyre sjelden. Man verken tapper eller forringer egen sjanse til graviditet ved å donere egg. For de aller fleste innebærer det subkutane injeksjoner i 10-12 dager, og selve inngrepet er forbundet med minimalt med fysisk ubehag eller smerte. Kvinnen får sykemelding etter behov og alle reiseutgifter refundert. 

Kvinnens samtykke kan trekkes fram til befruktning av eggene. Enn så lenge er vitrifisering av blastocyster (befruktede egg dag 5-6) en noe mer effektiv og veldokumentert metode enn vitrifisering av ubefruktede egg (eggbank). Donerte egg blir derfor befruktet samme dag. Mottaker får satt inn ett tint embryo, fortrinnsvis i naturlig syklus eller syklus substituert med østrogen. 

Avhengig av antall modne egg kan ett uttak vanligvis fordeles til to kvinner. Man kan eventuelt vitrifisere ubefruktede egg i tillegg og oppbevare disse i eggbank til senere bruk. Nedfrosne blastocyster tilhører mottakerparet, og for noen vil det bety mulighet til søskenforsøk. Bioteknologiloven setter grensen for å motta behandling med eggdonasjon i Norge ved fylte 46 år for kvinnen. Eggdonasjon kan ikke tilbys enslige. 

Tilgangen på eggdonorer er begrenset, og våre ressurser må etter best mulig evne fordeles til alle pasientgrupper som skal tilbys behandling i offentlig regi. 

Så langt kan vi derfor tilby eggdonasjon til barnløse kvinner med prematur ovarialsvikt (POF/POI), det vil si før fylte 40 år. Definisjon på POF/POI innebærer fravær av menstruasjon i minst 4 måneder og to ganger målt forhøyet FSH (over 25 IE/l). Årsakene kan enten være gjennomgått kreftbehandling, ovarialkirurgi, autoimmun sykdom eller genetisk årsak. For par som er bærere av alvorlig arvelig sykdom og har for dårlige eggreserver for PGT (preimplantatorisk testing av embryo), kan eggdonasjon også vurderes som et tilbud. Det er økt risiko for blant annet preeklampsi ved eggdonasjon, og alle bør derfor få ASA-profylakse fra uke 12-36. Vurdering av medisinsk egnethet og eventuelle risikofaktorer ved svangerskap blir i enkelte tilfeller en tverrfaglig oppgave (obstetriker, genetiker, indremedisiner, revmatolog, nevrolog med flere). Vi må påregne å avslå i noen tilfeller. 

Vi håper fremtida kommer oss i møte med økende antall eggdonorer. Vi er selvsagt svært glade for at mange private klinikker har svingt seg rundt og dekker et stort behov til kvinner og par som sårt trenger eggdonasjon.

Frys av egg 

Bioteknologiloven § 2-11 tillater nå lagring av ubefruktede egg (oocytter) både på medisinsk og ikke-medisinsk grunnlag. Sistnevnte, såkalt social freezing, gjøres hyppigst i mangel på partner, evt på grunn av kvinnens ønske om å utsette morskap av karrierehensyn og lignende. Dette omfattes ikke av retten til helsehjelp i pasient-og brukerrettighetslovens kap 2, og må derfor besørges til full egenbetaling. Nedfrysing på medisinsk grunnlag (på grunn av kreft, kirurgi, genetikk og lignende) tilbys ved offentlig klinikk såframt nytteverdi anses å være rimelig god. 

Vitrifiseringsteknologi har de siste 10 årene gjort betydelige fremskritt, og nedfrysing av egg har samtidig økt eksponentielt i både USA og den vestlige verden. Imidlertid er det fortsatt bare knapt 10 % av nedfryste egg som blir forsøkt brukt i USA og Spania. Ut fra disse dataene vet man likevel at mors alder ved nedfrysning er særdeles viktig for utfallet. Resultatene er også klart bedre hos en frisk mor enn ved en mor med medisinsk årsak til behandlingen. Tilbakeføring av tint embryo kan skje inntil fylte 46 år hos kvinnen, og kvaliteten anses å være like god ved tining og innsetting som ved nedfrysing. Bioteknologiloven gir fornuftige føringer for frys av egg, med mulighet opp til 35 års alder i de fleste tilfeller. I denne gruppen har man data på at frys av minst 12 modne oocytter gir en rimelig sjanse for suksess. Dersom man venter til kvinnen er 39 år vil man trenge minst 30 nedfryste oocytter, og dette betyr for de fleste tre eller flere uttak av egg. Nytteverdien for en low-responder-kvinne (1-5 egg hentet ut etter stimulering) som attpåtil er godt opp i 30-årene kan knapt forsvares, etter min mening. Det er særdeles viktig at kvinnene er klar over at frys av egg bør være plan B, det vil si dersom annet slår feil. Dette kan sammenlignes med forsikring: du er aldri fullt dekket. Eggfrys gir ingen garanti for fremtidig barn. 

Vitrifiseringsteknologien ved ubefruktede egg er blitt god, men trumfer aldri aldersfaktoren (genetisk forfall i eldre egg). Frys av ubefruktede egg kan tilbys godt informerte, velsituerte og realistiske kvinner inntil 35-38 år, som uansett har en plan om å forsøke å bli spontant gravid så snart som mulig.

Sæddonasjon: også til enslige

Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs åpnet egen sædbank i mai 2021, og åpnet derved for behandling med ikke-anonym donert sæd til enslige, likekjønnede og heterofile. Så langt har vår tilgang på sæddonorer vært tilstrekkelig til å kunne tilby donorsæd uten særlig ventetid, og selvfølgelig til samme kostnad som IVF med egne kjønnsceller. Inseminasjon med donorsæd tilbys også der det synes hensiktsmessig. Offentlig sædbank har i alle år eksistert ved Rikshospitalet (RH-OUS). De fleste privatklinikkene importerer sæd fra Danmark. 

For å bli godkjent sæddonor må mannen være psykisk og fysisk frisk, velfungerende og i alder 22-45 år. Genetisk sykdom i familie kan kun utelukkes ved anamnese. Vi har ikke anledning til screening med gentest av donorer i Norge. En sæddonor kan maksimalt gi opphav til barn i seks familier i Norge. Vi forundres noe over den store andel enslige kvinner som søker (over 60%), og har en liten bekymring over at også ganske unge kvinner strømmer til. Samtidig har samfunnet et økende antall menn som ved 45 år fremdeles er enslige og uten barn (25%).

Preimplantatorisk genetisk test av befruktede egg hos par som er bærer av alvorlig arvelig sykdom 

PGT (tidligere PGD) kan være aktuelt når: 

• En eller begge foreldre er bærer av alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom, og det er stor fare for overføring til kommende barn. 
• Årsak til sykdom er kjent, og genfeil/kromosomfeil er kartlagt 
• Metode for aktuell genetisk diagnostikk kan etableres. 
• Den enslige kvinnen eller paret anses medisinsk og psykososialt egnet for assistert befruktning (Bioteknologiloven § 2-6) 

Alternativt kan kvinnen få tilbud om fosterdiagnostikk. 

Helsedirektoratet har godkjent RH-OUS og St Olavs Hospital for embryobiopsi av blastocyst på dag 5, og for transport av biopsi til henholdsvis Aalborg eller London for genetisk diagnostikk. Suksessraten er avhengig av kvinnens eggreserver og selvfølgelig hennes alder. Genetisk utredning med veiledning og reproduksjonsmessig utredning forutsettes utført lokalt, som tidligere. Den tidligere PGD-nemnda er erstattet av vår aksept av søknad i tverrfaglig team med minimum genetiker og reproduksjonsmedisiner. Andre faggrupper kan trekkes inn ved behov. Utgiftene til behandling dekkes av den offentlige helsetjenesten, men med samme egenandel som ved assistert befruktning. 

Pandemien har gitt oss et etterslep av søknader, i og med at færre par har kunnet reise til Brussel eller Stockholm de siste par år. 

Avslutningsvis så må jeg si at ny Bioteknologilov har tilført reproduksjonsmedisin en rekke nye og spennende aspekter. Vi på IVF har alltid vært glade i faget vårt, men aldri mer enn nå!