Er gynekologikarriere lik sjansespill? – Perspektiver fra Villa Sana

I 2017 fastslo Wahlberg et al at 84% av svenske gynekologer har opplevd én eller flere alvorlige hendelser i sitt arbeid (1). Tom Bourne åpnet fjorårets Årsmøte i Tønsberg med sin keynote-lecture om Burnout and defensive medical practice in Ob/gyn. Han stadfestet at mange britiske gynekologer lider av utbrenthet og sikrende adferd i klinisk arbeid, med sine dystre data. (2) Begge deler er tankevekkende, i lys av dagens rekrutteringsproblemer på flere norske fødeavdelinger. Finnes det gode råd ved Ressurssenteret Villa Sanas tilbud for leger?

I 2018 konkluderte Wahlberg videre at 15% av de svenske gynekologene utviklet symptomer på PTSD etter den «verste» hendelsen i deres karriere, og 7% fikk «fullverdig» PTSD (3). Hendelsene induserte skyldfølelse og skam og utgjorde en trussel mot obstetrikernes profesjonelle rolle. Obstetrikere som opplevde negative reaksjoner fra foreldre (pasienten og hennes partner) hadde mer enn doblet risiko for PTSD-symptomer. Manglende støtte fra venner og/eller kolleger, skyldfølelse og negative opplevelser i forbindelse med debrief var også assosiert med økt risiko for symptomer (4). 

Det finnes ikke tilsvarende studier på hvor mange norske gynekologer som rammes av verken alvorlige hendelser, utbrenthet i jobb, sikrende adferd eller PTSD-symptomer i etterkant. Villa Sana har imidlertid lang erfaring i møte med både gynekologer og andre leger som sliter. 

Karin Isaksson Rø er rådgiver ved Villa Sana, spesialist i arbeidsmedisin, PhD, MHA og seniorforsker ved Legeforskningsinstituttet. Verken hun eller Villa Sana har gjort studier på norske gynekologer spesielt, men Rø har en doktorgrad i utbrenthet, møter ukentlig leger i krisesituasjoner i samtaler ved Villa Sana og holder foredrag for blant andre gynekologer og LIS om hva som er viktig når – og før – noe går galt.

Hvem kommer til Villa Sana?

Rø forteller at legene som kommer til Villa Sana har mange ulike inngangsbilletter. Kombinasjonen av stor arbeidsbelastning og forpliktelser utenom jobb har ofte gjort vedkommende sliten, over lang tid. Mange har så vidt klart å opprettholde en balanse mellom arbeid og fritid, helt til et eller annet får begeret til å renne over. Noe kan oppstå i privatlivet, eller som en alvorlig hendelse i klinikken. Andre ganger er det en uheldig hendelse i fortiden som gjør at legen stadig «sikrer seg» mer og mer i arbeidet, for eksempel ved å skrive mer utførlige notater, sjekke prøver i større grad eller bekymre seg for nye uheldige hendelser. Dette bidrar til økt slitenhet hos vedkommende.

– Mange leger har egenskaper som å være grundig, ansvarlig og pliktoppfyllende, ha sterkt ønske om å bidra, ønske om at alle skal være fornøyde og evne til å utsette egne behov. Disse er fordelaktige i jobben, men kan også bli vår akilleshæl når de settes på strekk, sier Rø. 

– Veien er altså kort fra grundighet til usunn perfeksjonisme. Ansvarsfølelsen kan lett strekke seg utover ting vi ikke har kontroll over, ønsket om å bidra gjør det vanskelig å si nei og ønsket om at alle skal være fornøyde blir en opplevelse av at vi ikke gjør nok. Når strikken strekkes for langt kan det bli vanskelig å slappe av, ta fri og få tid nok til familie og venner. Evnen til selvivaretakelse blir rett og slett for liten. 

Karin Isaksson Rø kan ikke svare på om gynekologer er overrepresentert hos Villa Sana i forhold til antall spesialister i landet. Det vet man rett og slett ikke. Senteret har gjort undersøkelser på fordelingen av spesialiteter, men da med kirurgiske fag som en samlet gruppe. Blant kirurgiske fag er det imidlertid omtrent samme prosentandel på Villa Sana som i Norge generelt (5). 

Det er nå en viss overhyppighet av kvinner som oppsøker Villa Sana i forhold til antall kvinnelige leger i Norge. Det er likevel usikkert om det betyr at kvinner er mer utsatt for å streve, da begge kjønn har like alvorlige utfordringer når de er på Villa Sana. Det kan kanskje heller være slik at kvinner har litt lettere for å søke hjelp enn menn. 

– Vi ser nå at flere yngre leger søker seg til oss, sammenlignet med begynnelsen av 2000-tallet. De søker seg altså hit tidligere i karrieren enn før. Vi har lurt på om dette betyr at man søker mer forebyggende og kommer tidligere til, men når vi ser på nivåene av utbrenthet, jobbstress og lignende ser det dessverre ikke slik ut, forklarer Rø. 

Rø har også en generell oppfattelse av at den yngre legegenerasjonen har en større redsel for å gjøre feil. Følelsen av å måtte dokumentere mer for å «sikre seg» tror hun at er mer utbredt nå enn for 20 år siden.

«84% av svenske gynekologer har opplevd én eller flere alvorlige hendelser i sitt arbeid.»

"Care of the patient requires care of the provider"

Generell belastning i livet henger tett sammen med reaksjonen på en alvorlig hendelse i jobbsituasjon. 

– Når man så vidt opprettholder jobb-hjem-balansen i utgangspunktet, lever på kanten og er sliten fra før, kan en alvorlig hendelse bli enda mer krevende, forklarer Rø. 

«Care of the patient requires care of the provider» er navnet på en artikkel som ble publisert av Bodenheimer og Sinsky i 2014 (6), og slagordet har fått gjenklang i gangene på Villa Sana. Forfatterne foreslo en overgang fra The triple Aim, et internasjonalt mål om å drive helsetjenester med bedre utbytte til lavere kostnad og god pasientopplevelse, til a Quadruple Aim. Nå skulle man inkludere at også helsepersonell trenger gode betingelser. 

– Og dette er viktig å ta innover seg, rent organisatorisk! Kan man tenke annerledes rundt vakter? Kan man tenke noe nytt rundt fleksibilitet i når man begynner på dagen? Hvordan skal man legge til rette for bedre jobb/hjembalanse? Dette gjelder både mange sykehusspesialiteter og allmennpraksis. Her har vi en vei å gå, og jeg tenker at den nye generasjonen leger på mange måter kommer og krever endring. Og det er bra!

Når uhellet først er ute

De siste årene er det utviklet flere strategier for krisehåndtering etter alvorlige hendelser i klinikken. I Sverige holder gynekolog Anamaria Whitmer Jacobsson kurs i psykososial håndtering av akutte obstetriske hendelser (7). Kommende høst holdes dette i samarbeid med SFOG (Svensk förening for obstetrik & gynekologi), med fokus på blant annet personsentret krisestøtte. I USA er det utviklet et eget program, CANDOR (Communication and Optimal Resolution), med teknikker som skal hjelpe helsepersonell med å håndtere uventede hendelser som medfører pasientskade. (8) Villa Sanas kurs og foredrag bygger på mange av de samme prinsippene, og internasjonalt er det flere gode forskningsmiljøer på feltet. 

Generelt oppfordres det til kollegial støtte i akuttsituasjonen, organisatorisk beredskap på avdelingen og å etablere arenaer for å regelmessig snakke om uheldige hendelser før uhellet er ute. Dersom man får til sistnevnte vil man automatisk ha et sted å samles når noe går galt, uten å være avhengig av å opprette en krisegruppe. 

– I de svært alvorlige hendelsene kan det også være fornuftig å ta den aktuelle personen ut av vakt og hente inn en reserve, sier Karin. 

Da snakker hun om den helt akutte fasen. Legen som har vært utsatt for en alvorlig hendelse går ofte rett videre med pasientarbeid etterpå, men i etterkant er det ikke uvanlig at vedkommende har totalt blackout for resten av vakten. 

– Så kan man gjerne sette seg ned, la personen prate, hente te eller noe varmt å drikke, legge over et pledd og vise omsorg. Og ikke minst huske å følge opp personen etterpå. Det er så lett at hverdagen bare går videre for alle andre, mens den involverte blir sittende igjen med følelser som: «Hva tenker de andre? Kan de regne med meg? Synes de det er skummelt at jeg har vakt? Man må ikke glemme å spørre hvordan det går, vise at personen fremdeles er en del av kollegiet. Ikke minst kan noen trenge et tips om å oppsøke noen for å snakke.

I Norge er både Støttekollegaordningen og Ressurssenteret Villa Sana viktige ordninger, som Legeforeningen har opprettet, for leger som opplever alvorlige hendelser eller andre kriser i jobben. Noen har også god nytte av hjelp fra fastlegen, bedriftshelsetjenesten eller juridisk avdeling i legeforeningen. 

Selv om mange har god nytte av å komme til Villa Sana etter en alvorlig hendelse, kan Støttekollegaordningen stille på enda kortere varsel, gjerne innen få virkedager. Støttekollegene har alle en viss utdanning i samtale. I begge ordningene bevares full diskresjon, og det skrives ikke journal. Støttekollegaene kan gi akutt hjelp, f.eks. i fasen rett etter at man får en tilsynssak. 

Hvordan svarer man? En støttekollega kan gi håp om at dette er mulig å besvare og bidra til å normalisere at man kan få en tilsynssak, uten at dette nødvendigvis er en katastrofe i seg selv. Begge ordninger kan benyttes selv om det ikke har vært noen spesifikk hendelse, og Villa Sana avviser i hovedregel ingen henvisninger. Men, det viktigste er til syvende og sist at vedkommende oppsøker, eller oppfordres til å oppsøke, hjelp. 

– Det er veldig lett at man selv tenker det går bra, men at 2-3 samtaler med enten en støttekollega, Villa Sana eller noen andre kunne vært veldig nyttig, avslutter Rø.

Referanser

1. I Wahlberg, Å., Andreen Sachs, M., Bergh Johannesson, K., Hallberg, G., Jonsson, M., Skoog Svanberg, A., & Högberg, U. (2017). Post-traumatic stress symptoms in Swedish obstetricians and midwives after severe obstetric events: a cross-sectional retrospective survey. BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, 124(8), 1264–1271.

2. Bourne T, Shah H, Falconieri N, et al. Burnout, well-being and defensive medical practice among obstetricians and gynaecologists in the UK: cross-sectional survey study. BMJ Open 2019;9:e030968. doi:10.1136/ bmjopen-2019-030968

3. I Wahlberg, Å., Andreen Sachs, M., Bergh Johannesson, K., Hallberg, G., Jonsson, M., Skoog Svanberg, A., & Högberg, U. (2017). Post-traumatic stress symptoms in Swedish obstetricians and midwives after severe obstetric events: a cross-sectional retrospective survey. BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, 124(8), 1264–1271.

4. Wahlberg, Å. 2018. Second Victims in Swedish Obstetrics. Digital Comprehensive Summaries of Uppsala Dissertations from the Faculty of Medicine 1446. 94 pp. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis. ISBN 978-91-513-0284-3.

5. Personlig meddelelse fra Karin Isaksson Rø

6. Bodenheimer T, Sinsky C. From triple to quadruple aim: care of the patient requires care of the provider. Ann Fam Med. 2014 Nov-Dec;12(6):573-6. doi: 10.1370/afm.1713. PMID: 25384822; PMCID: PMC4226781.

7. Claritatis. https://claritatisab.com/new-page-1. (25.05.2022)

8. Communication and Optimal Resolution (CANDOR) | Agency for Healthcare Research and Quality (ahrq.gov)