Hvordan opplever innvandrerkvinner fødselsomsorgen i Norge? - Intervjuer med 400 kvinner etter fødsel

MiPreg-prosjektet ønsket å kartlegge erfaringene med svangerskaps- og fødselsomsorgen blant innvandrerkvinner som nettopp hadde født. Vi inkluderte kvinner som hadde bodd i Norge i fem år eller mindre, og som selv var født i et lav- eller mellominntektsland. Vi fant at kvinnene stort sett var fornøyde. Flere kvinner var fornøyde med helseomsorgen under fødsel enn i svangerskapet. En del kvinner forstod ikke informasjonen som ble forsøkt formidlet til dem av helsepersonell. Færre enn en av fem kvinner som oppga behov for profesjonell tolk fikk dette tilbudt under fødsel.

Kunnskapshull

Forskjeller i helseutfall blant innvandrerkvinner og majoritetsbefolkninger kan ha mange årsaker. Underliggende sykdommer og dermed ulike risikoprofiler kan være én årsak. Sub-optimal helsehjelp og lite tilpasset helsevesen kan også være medvirkende. I tillegg har funn fra andre europeiske land vist at undergrupper av innvandrerkvinner har både sen oppstart av svangerskapsomsorg og mindre bruk av helsetjenester under svangerskapet og i fødsel (1). Pasienters opplevelse av helseomsorgen er et mål på kvaliteten og med på å påvirke hvor mye og hvordan helsetjenester benyttes. Derfor er det viktig å kartlegge kvinnenes egne erfaringer av omsorgen.

Formålet med studien

Vi vet lite om helsen til nylig migrerte innvandrerkvinner i Norge. Mye av den tidligere forskningen i Norge på innvandrerkvinner er gjort uavhengig av deres botid i landet. Nylig migrerte kvinner utgjør en særlig sårbar undergruppe, med mindre kjennskap til helsesystemet og mindre språkkunnskap. Våre inklusjonskriterier var derfor kvinner født i lav- eller mellominntektsland med botid ≤ fem år i Norge. Kvinnene ble intervjuet ansikt-til-ansikt på deres foretrukne språk ved utskrivelse fra barsel på OUS (Rikshospitalet og Ullevål) og AHUS. Vi brukte et spørreskjema som omfatter sosioøkonomiske forhold, migrasjon, medisinske komplikasjoner, bruk av tolk, helseinformasjonsforståelse og tilgang til prevensjon og psykisk helsehjelp. Formålet med studien var å utforske faktorer knyttet til nylig migrerte innvandrerkvinners tilfredshet av svangerskaps- og fødselsomsorg.

Utvalget

Vi intervjuet totalt 401 kvinner – 241 kvinner fra OUS og 160 kvinner fra AHUS. Responsraten var på 87.5%. Ved å intervjue kvinnene selv sørget vi for at svarene på spørreskjemaene var komplette. Kvinnene var født i over 60 ulike land. Polen, etterfulgt av Pakistan, India, Filipinene og Eritrea var hyppigst rapportere fødeland. Omtrent like mange valgte å ha svangerskapsoppfølgningen hos fastlegen (82%) som hos jordmor (83%).

Tilfredshet med helseomsorg

Tilfredshet med helseomsorg Kvinnene var stort sett fornøyde med helseomsorgen. Kvinner med norsk partner, høy utdannelse og god norskforståelse hadde økt risiko for å være misfornøyde med helseomsorgen. Dette tror vi kan ha sammenheng med forventninger til helsetjenester. Flest kvinner oppga generell misnøye med helseomsorgen i svangerskapet (23%) sammenlignet med under fødsel (12%) og etter fødsel (13%). Dette er ulikt en nasjonal kartleggingsstudie fra 2013 som viste at kvinnene var mest misfornøyde med omsorgen på barselavdelingen, sammenlignet med i svangerskapet og under fødsel (2). 

Figur 2 viser andelen kvinner som var fornøyde med fem aspekter av helseomsorgen for de ulike tidene – i svangerskapet, under fødsel og etter fødsel. Om vi sammenligner tidene i svangerskapet, under fødsel og etter fødsel, ser vi at flest kvinner var fornøyde med helseomsorgen under fødsel (blå linje). Tilsvarende ser vi at svangerskapsomsorg var tiden færrest kvinner var fornøyde med helseomsorgen (grønn linje). Spesielt på spørsmålet om pasienten måtte vente lenge før de fikk helsehjelp oppga 61% av kvinnene at de ikke måtte vente for lenge i svangerskapet, sammenlignet med 77% under fødsel. Nesten 90% av kvinnene oppga at de opplevde at helsepersonell tok deres ønsker i betraktning når avgjørelser ble tatt, uavhengig av tidspunkt. Litt under 80% oppga at de ikke forstod informasjonen helsepersonell forsøkte å formidle til dem i svangerskapet, under fødsel og etter fødsel. Omtrent 8 av 10 kvinner var fornøyde med antall døgn liggetid på barselavdeling etter fødsel. Dette samsvarer med funnene fra den nasjonale rapporten PasOpp fra 2017 (3).

Språk og bruk av tolk

Av kvinnene som oppga at de ikke forstod informasjonen helsepersonell forsøkte å formidle til dem, enten i svangerskapet eller under fødsel, sa 85% at de tror de ville forstått informasjonen på et annet språk. Kvinnene oppga ulikt behov for tolk i svangerskap, under fødsel og etter fødsel. Behovet var høyest i svangerskapet (42%), sammenlignet med under og etter fødsel (39%). Figur 3 viser andelen kvinner som fikk tilbudt og ikke tilbudt profesjonell tolk blant de kvinnene som oppga et behov. Vi ser at blant de som selv opplevde å ha et behov for tolk ble flest tilbudt en profesjonell tolk i svangerskapet (56%). Tilsvarende ble færrest kvinner tilbudt profesjonell tolk under fødselen (19%) (figur 3).

Hvordan bedre helseomsorgen?

Våre funn indikerer et økt behov for tilpassing av svangerskapsog fødselsomsorg til undergrupper av innvandrerkvinner. Helsepersonell bør være oppmerksomme på at mange kvinner har manglende forståelse av informasjon, og iverksette tiltak, som for eksempel bruk av tolk, når det er nødvendig. Økt kompetanse, med for eksempel kursing av helsepersonell, bedrer helsepersonells kunnskap og bevissthet om kulturelt mangfold, viser en oversiktsartikkel (4). På sikt kan økt kompetanse blant helsepersonell føre til bedre etterlevelse av behandling. Det bør også diskuteres om det er behov for endringer i organiseringen av svangerskapsomsorgen for noen grupper sårbare kvinner.

Kilder

1. Alderliesten ME, Vrijkotte TG, van der Wal MF, Bonsel GJ. Late start of antenatal care among ethnic minorities in a large cohort of pregnant women. BJOG. 2007 Oct;114(10):1232-9. doi: 10.1111/j.1471-0528.2007.01438.x. 
2. Sjetne, IS, Kjøllesdal JG, Iversen HH, Holmboe O.: Brukererfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Nasjonale resultater. PasOpp-rapport 2013. Kunnskapssenteret. 
3. Holmboe O, Sjetne IS. Brukererfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2017. Nasjonale resultater. PasOpp-rapport nr 2018:46. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018. 
4. Govere L, Govere EM. How Effective is Cultural Competence Training of Healthcare Providers on Improving Patient Satisfaction of Minority Groups? A Systematic Review of Literature. Worldviews Evid Based Nurs. 2016 Dec;13(6):402-410. doi: 10.1111/wvn.12176.