Kjell Skarsten 100 år. Norges eldste gynekolog.

28. februar 2023 ble Kjell W. Skarsten 100 år. Da jeg nå ble bedt av NGF om å skrive noe om ham, fant jeg ut at jeg hadde gjort et intervju med ham for Gynekologen i 2015. Jeg har nå redigert og forkortet det intervjuet og tilføyet en del etter møte med ham i januar i år.

Barndom og ungdom i Bergen. Skarsten er fra Bergen. Faren var fra Nedre Eiker og tannlege på Torvallmenningen, og moren var fra Oslo. Han ble født ved en hjemmefødsel på Møhlenpris, assistert av spesialist Bjarne Wilman. Søsteren kom i seteleie hjemme, og sjefen på Kvinneklinikken, Severin Petersen, forløste. Skarsten tok artium 1941 på Sydneshaugen. 

Skarsten ville bli lege. Medisinstudiet var lukket, og kun 42 artianere kom inn på grunnlag av eksamenskarakterer i skriftlige fag. Kjell W. Skarsten kom inn i Oslo 1941, sammen med Hans Bassøe og Christopher Gjertsen fra Bergen. Blindern Studenthjem ble hans hjem, med 2 eller 3 på hvert rom, 3 måltider hver dag og «piker» som ryddet rommene. 250kr/måned kostet det. Husfar var senere prof. Jansen (i anatomi). Preses var Eilert Eilertsen fra Bergen, senere en samfunnsmedisiner, politiker og bl.a. ordfører i Bergen. 

I november 1943 omringet tyskerne universitetet og arresterte alle studenter. Skarsten var heldig, for han hadde ikke kommet med på et kurs i desember og fikk derfor reise til Bergen. Altså ble han ikke tatt. Han fikk beskjed om å holde seg i dekning. Han kjente lennsmannen i Lofthus i Hardanger. Denne skrev et nytt grenseboerbevis som alle måtte ha, der han forandret stilling fra student til gårdsgutt. Da faren var over reiste han tilbake til Bergen. Han fikk vite at 500-600 studenter var sendt til Tyskland med båt. De var i konsentrasjonsleirer under hele krigen, 18 døde i ulykker eller av sykdom. 

Universitetet var stengt til 1945. Under denne tiden var Skarsten i Bergen og arbeidet ved forskjellige avdelinger på Haukeland Sykehus. Den 20. april 1944 skjedde den store eksplosjonsulykken i Bergen. Skarsten skulle egentlig, sammen med Vogelsang, ta halsprøver. Han skulle møte ved Mariakirken kl. 09, men da han kom til Katedralskolen sa det PANG! 98 mennesker døde og 4500 ble skadet. Skader på bygninger var også omfattende. Skarsten ble satt til å sy de skadde på Haukeland Sykehus. 

Efter freden startet studiene igjen i Oslo. De måtte ta igjen det tapte. 20 studenter ble tilbudt plass i Bergen for å fortsette studiene der, det første kullet i Bergen. Det var mest vestlendinger som dro, og Erik Waaler (patolog) var primus motor i Lærerrådet. Skarsten fremhever Nils Backer Grøndahl som lærer i kirurgi, eminent foreleser og veileder. Vogelsang var også en solid lærer i bakteriologi. Bøe og Hummerfelt er kjente navn i Bergen. De var underordnete leger. Skarsten forteller at det var et meget godt miljø. Ved eksamen var studenten og pasienten sammen med alle studenter og lærere i auditoriet. Jørgen Løvset var meget interessert i studentene og ga dem rom på Kvinneklinikken, blant annet lesesal, og tilbød studentene billig middag i kantinen der. Skarsten beundret tidlig Løvset. Han betydde mye for ham. Dette poengterte han begge ganger jeg har snakket med ham om dette. Løvset levde fra 1896-1981 og var overlege ved Kvinneklinikken i Bergen fra 1940-1966.

I 1949 var det første kullet utdannet i Bergen, klinisk avdeling, ferdig. Fordi de ikke fikk all undervisning i Bergen måtte de reise til Gøteborg, der de studerte øye, Øre-nese-hals, pediatri og neurologi. De ble tatt godt vare på der, i alt gjennom åtte måneder. Dermatologi måtte de ta i Oslo. Turnusordning var ikke innført, men det var kandidatstillinger i 6+6 måneder i indremedisin og kirurgi. Skarsten måtte i militæret og var i Tysklandsbrigaden i seks måneder i 1950. Han var så hospitant ved Kvinneklinikken, en selvstendig stilling med vakter uten lønn, og han var årskandidat på Kvinneklinikken og fikk 2 års kirurgi. I 1957 var han i distrikt på Gol. I denne tiden hadde han giftet seg med Inger Johanne Grieg, Mensendieckfysioterapeut. 

Familien flyttet 16 ganger. 1957-1959 var han på Aker sammen med Finn Bøe som var sjef, Ivar Quigstad og Ola Rygg. En velorganisert avdeling med god opplæring. 

I 1959 var han tilbake til Bergen og hos Løvset i 3 år. Løvset bodde på sykehusområdet og kom ofte ned på fødeavdelingen utenom arbeidstid for å rettleie. Johan Walde og Svein Wilhelmsen var der, samt Svendsen, som senere ble overlege i Kristiansand. En periode forsket Skarsten på immunologi i svangerskapet, men det kom ikke noe større ut av det, så han ønsket å bli en god kliniker. Tilbake til Oslo jobbet Skarsten på Aker og Rikshospitalet der Schjøtt-Rivers og Bjøro var de dominerende. Han arbeidet også en del sammen med Gerda Evang, en radikal lege, gift med helsedirektør Karl Evang.

I 1966 tiltrådte Skarsten overlegestillingen i Stavanger. Han var da 43 år gammel. Der trengte de en som kunne være med å bygge opp en avdeling. Han ble der til pensjonen i 1990. Da han kom var det 2500 fødsler i året, noe som steg til 4400 fødsler under hans tid, mye pga. nedleggelser av små fødeenheter. De var tre leger i begynnelsen, overlegen, reservelegen (Harald Bratt, som senere arbeidet i Trondheim) og en assistentlege. Overlegen var kontinuerlig bakvakt. Etter hvert ble de kommunale og fylkeskommunale sykehusene slått sammen til ett sykehus i 1982, Stavanger Sykehus. Skarsten la mye arbeid i å organisere den nye avdelingen, og han var åpen for nye idéer, både faglig og administrativt. Sissel Moe Lichtenberg forteller at de var tidlig ute med ultralydapparat. De fikk en Diasonograf i 1976. Skarsten var allround, som man måtte være på den tiden, men var spesielt interessert i obstetrikk og vaginale forløsninger. Han hadde jo lært mye av Løvset. 

Skarsten er litt oppgitt over den høye sectiofrekvensen, men forstår det samtidig. Han mener at dagens leger ikke får den mengdetrening som man fikk før. Dessuten er frykten for rettslige saker større nå. Han er imponert over hva man får til med laparoskopiske operasjoner. Han var selv med da man begynte med laparoskopiske steriliseringer på 70-tallet. 

Skarsten har et meget godt omdømme blant yngre og eldre kolleger. Han hadde struktur på avdelingen, han var kunnskapsrik, høflig, korrekt, rettferdig og genuint interessert i sine pasienter. Det fremheves spesielt at han ga sine kolleger mulighet for vekst. Han slapp dem til. Han tok opp nye fremskritt innen faget. 

Nåtid. Han har nå vært pensjonist i 33 år, han er enkemann og bor i en stor leilighet på Fantoft i Bergen. Han kjørte bil frem til i høst. Inntil for et år siden var han ofte på foredrag i Det Medisinske Selskap i Bergen og på konserter i Grieghallen, men en del balanseproblemer har satt en stopper for det. Hans sønn hjelper ham med innkjøp, og ellers klarer han seg selv. Han leser aviser, tidsskrifter og bøker og ser på TV, spesielt nyheter og sport. Han husker utrolig godt og er en hyggelig samtalepartner. 

Skarsten kommer under samtalens gang ofte tilbake til Løvset og ønsker å fremheve ham som en «fenomenal fødselshjelper», som kolleger i utlandet ofte ville vite mer om. 

Skarsten er en meget vital kollega! Dagen skal feires med familien. 

Gratulerer med dagen!