Bioidentiske hormoner

Publisert 11. desember 2015

Av Mette Moen

Resultater fra WHI, Women’s Health Initiative, publisert i 2002 førte til dramatisk reduksjon i hormonbehandling (HT) for klimakterielle plager. I Norge har reduksjonen vært ca 65 %, og tilsvarende endring har skjedd i de fleste vestlige land. De initiale negative resultater har siden vært reanalysert og stratifisert. Vi har derved fått et betydelig mer nyansert bilde av nytte og risiko. HT gitt til ‘yngre’ kvinner (under 60-65 år) viser en totalt sett gunstig effekt, men er ugunstig hos eldre kvinner.

En negativ omtale i media er vanskelig å gjenopprette. For pressen er ‘gode nyheter’ som kjent ‘dårlige nyheter’. 75 % av alle postmenopausale har ulike grader av plager som kan vare i fem år eller mer. Det passer dårlig for kvinner i starten av 50 årsalderen (den naturlige menopausealder), en periode i livet hvor de gjerne er på toppen av deres karriere, og ofte i tillegg har stort familieansvar. De søker alternative løsninger for plager som påvirker livskvaliteten.

Med opprinnelse i USA har det oppstått stor interesse for ‘bioidentisk hormonbehandling’. Prinsippet er at man ved en hormonanalyse i spytt kan fastslå akkurat hva en kvinne trenger av ‘naturlige’ hormoner som østradiol, østron, østriol, progesteron, testosteron, dihydrotestosteron, DHEA og cortisol.

Det argumenteres med at spyttanalyser måler det ubundne, aktive hormon, men metoden er ikke godkjent av FDA (Food and Drug Administration, den amerikanske legemiddelkontroll). Det kan tilføyes at spyttanalyse ikke krever annet enn at kvinnen innsender spyttprøve direkte til et laboratorium. Apotek eller nettleverandør kan deretter fremstille en cocktail av akkurat de hormoner som den individuelle kvinne antas å ha behov for. Et viktig poeng er at hormonene som tilbys er naturprodukter, ikke syntetisk fremstilt i et laboratorium, men utvunnet fra planter som yams og soya. Begrepet ‘compounded hormone therapy’ (CHT) beskriver altså en behandling med hormoner som fremstilles etter oppskrift fra lege eller annen helsearbeider (f.eks. nurse practitioner) eller med produkter som bestilles fra nettet, ofte fra samme firma som har utført hormonanalysen. Det er beregnet at 1 til 2,5 millioner amerikanske kvinner over 40 år bruker CHT.

‘Compounded therapy’ er en gammel ordning som har eksistert før legemiddelindustrien dekket behovet for legemidler. Slik magistrell forskrivning av legemidler er kjent i Norge, men lite brukt i dag. De eldste av oss husker salven for lichen sclerosus: Testosteron 3% i unguentum Merck ad 100g, et typisk eksempel på ‘compounded therapy’, et produkt som kunne fremstilles på alle apotek. I dag er det bare et fåtall apotek som kan fremstille hjemmelagede produkter, f.eks. Ullevål apotek, men til gjengjeld blomstrer nettet med slike tilbud.

I USA har ‘compounded hormones’ fått stor interesse og prominente personer som Oprah Winfrey har anbefalt behandlingen.

Interessen for naturlige østrogener som østradiol er forståelig på bakgrunn av at østrogenbehandling i USA stort sett har vært CEE, konjugert ekvint østrogen, utvunnet fra gravide hoppers urin, med et mangfold av ulike metabolitter som ikke kan måles ved blodanalyser. På den andre siden er salgsproduktene Premarin (CEE) og Prempro (CEE og MPA) gjennomanalysert i utallige kliniske studier, og det var disse legemidler som inngikk i WHI-studien. I motsetning hertil er hormoner som brukes ved fremstilling av CHT ikke kvalitetssikret, hverken med hensyn til produksjonsforhold, innhold, effekt eller bivirkninger. Naturlige østrogener som østradiol finnes ikke naturen, de må utvinnes og modifiseres fra planter, og det kan derfor settes spørsmålstegn ved at de er ‘naturlige produkter’.

Jeg deltok nylig på den årlige NAMS-konferense (North American Menopause Society) som ble avholdt 29.9 til 3.10.2015 i Las Vegas, og hvor en sesjon var viet ‘Compounded hormone therapy’ med innlegg fra to tidligere presidenter av NAMS. Margery Gass omtalte en fersk studie som viste bruk og kunnskap om CHT. Blant kvinner i alderen 40-80 år var 9% nåværende brukere av HT, mens 28 % hadde brukt HT. Hos ca 30% var denne behandling CHT, men hos de yngste utgjorde CHT 40% av all hormonbehandling. De fleste trodde at CHT var sikrere enn konvensjonell HT og var ikke klar over at CHT ikke er godkjent av FDA. Professor Utian, grunnlegger av NAMS, hadde et innlegg med tittelen ‘The Compounded Hormone Therapy Fantasy’ hvor han gikk sterkt imot behandling med produkter som ikke var fremstillet etter den lovmessige ‘Good manufactoring practice’ hvor FDA regelmessig kontrollerer produksjonen. Utian omtale ni tilfeller av endometriecancer under CHT. I en rettssak vil legen stå meget svakt hvis han/hun hadde ordinert CHT som ikke bare NAMS, men også den internasjonale menopauseforening, tar avstand fra.

Det samme gjelder for norske forhold; at man som lege påtar seg et stort ansvar ved å anbefale hormonbehandling som ikke er godkjent av Legemiddelverket, og hvor innhold av produktet ikke er kvalitetssikret.

Som et apropos kan jeg fortelle at jeg i korridoren ved NAMS-kongressen møtte en sentral Novo-representant. På mitt spørsmål opplyste han at østradiol som inngår i Novos produkter, er utvunnet fra yams!

Litteratur:

Pinkerton JV and Santoro N. Compounded bioidentical hormone therapy: identifying usetrends and knowledge gaps among US women. Menopause. 2015; 22:926-36